... hæme no!

 

Har du noen gang kommet til et sted hvor du kjenner at her er du hjemme, her er det ro og godt å være?

"Strongman Road" er et slikt sted. Et sted hvor man kan gå barbent i gresset og kjenne på at dette ... dette er riktig. Dette er ro, fred og harmoni ... 

Det er bare et eller annet med "Strongman Road"...


Det er så rart ... å kjenne på denne roen. Å kjenne på denne totale følelsen av å være "hæme no" ... å kjenne på at dette ... dette er vårt. Det er her vi skal være. Det er her vi skal fortsette å bygge på det gode vi har. Det som gjør at våre gjester trives og kommer tilbake.

Kjære leser.

Jeg har lyst til å ta deg med på en liten rundtur i Strongman Road ...


 

Etthvert hjem med respekt for seg selv bør ha en sjørøverborg i hagen fant far og datter ut her om dagen, og vips, så hadde sjørøverflagget blitt plantet på mønet på lekestua. Det er helt greit for meg, for planen videre for lekestua er visst å sette opp mur med skyteskår, grave vollgrav og ha krokodiller i den ... skal vi tro sjørøverborgens innehaverske.

I sjørøverborgen er det Lillebøll Tordensky som regjerer ... inne er det mamma og pappa. Har du lyst til å være med inn og se er du hjertelig velkommen.


En gang er stort sett det første man møter når man kommer inn i et hus, og slik er det også hos oss. En gang med inngang til bad og arbeidsrom. En gang jeg synes har blitt ganske koselig ... en gang som ønsker våre gjester velkommen inn i vårt hjem.

Og så elsker jeg skoløsningen husets tidligere eier har laget! Det er så deilig å få skoene opp i høyden, i steden for spredd ut på gulvet!


Vi tar turen videre inn i mitt favorittrom, kjøkkenet. Vi går via stua denne gangen.



Jeg slet litt da jeg skulle rydde inn i skapene. Hvordan skal man få åpne skaper, slik som vi har, til å se innbydende ut? Skal man kun kjøre på med glass og dekketøy? Det blir jo fryktelig kjedelig når det meste av slikt er hvitt ... Så slo det meg; jeg er jo ingen minimalistisk person. Jeg liker farger og smådill ... så dermed ble det slik i kjøkkenskapene våre også!

Hvorfor skal krydderet inn i et skap og ta opp plass der? Krydderglassene kan settes i et sinkfat sammen med en grønn plante, og vips, så er det både praktisk og dekorativt.

Krusene var også et problem. Jeg synes ikke det er pent med en fant av hver familie, men ... min Kjære har sine favorittkrus, og dermed så måtte de også fram. Legg merke til kruset med politibil på. Det ble håndmalt til min Kjære da han var liten gutt. Pappaen hans er nemlig politi ...


Får jeg forresten presentere Jøden? Jeg så ham i en bod på markedet i Krakow, og jeg falt pladask! Han måtte bare bli med hjem til Strongman Road.



Ved hjelp av krukker, bokser og kar har jeg klart å få gjemt bort suppeposer og annet slikt som tar opp mye skapplass. Når man ikke har mye skapplass er det viktig å finne løsninger som er plassbesparende. Og jammen kan det være koselig med slike ting i hyllene, også!



Min bestemor hadde slike glasskuffer på sitt kjøkken da jeg var lita. Jeg elsket å snoke oppi dem, for det hente det var smågodt gjemt i en av dem ... eller så hente det hun lagde semulegrynspudding av semulegrynene hun hadde i den ene skuffen. Lykken var stor da jeg så at IKEA selger slike hyller, så jeg kjøpte en. Den har liksom aldri passet inn ... før nå. Jeg tror rett og slett den er lagd for kjøkkenet mitt her! Og oppå den har tekannen min fra 30tallet fått plass, det anløpne salt og peppersettet vi fikk til bryllupet, og boksen med freshmints kjøpt i en butikk med Elvis-souvenirer i Los Angeles.

Eggene ... de kommer fra vår egen hønsegård, og de smaker himmelsk!



Kjøttkvern, krusifiks og kniver i skjønn forening. Grønne planter, dill og dall ... det er vel egentlig meg i et nøtteskall. Jge er forresten veldig glad for at jeg fikk opp og frem den gamle kjøttkverna etter min bestemor. Den er en stemningsskaper.

Te i en stor rød kopp, egendyrka tomater ... levende lys og grønne planter. Et ikon i fruktfatet ... ikke spør meg om symbolikken!

Det ble bare slik.



Også her svever skytsengelen min i kjøkkenvinduet ...



Så flytter vi oss over i spisestua, som er en naturlig forlengelse av kjøkkenet. Disse to rommene brukes akkurat så mye som jeg trodde de ville bli brukt.





Og så kikker vi kjapt inn i lillestua. Et koselig rom hvor vi krøller oss opp i sofaen på kvelden. Det er ikke et stort rom, men ... vi trenger ikke mye plass rundt oss. Vi trenger akkurat det dette er; fred!



Før vi går videre må jeg vise rosenkransen jeg kjøpte i Krakow. Jeg er ikke et religiøst menneske, men jeg har alvorlig sansen for religiøse symboler. Jeg har lenge ønsket meg en rosenkrans, og endelig fikk jeg kjøpt meg en. Men ... jeg må ha den med meg til ei katolsk kirke, for jeg må ha dryppet vievann på den.




Husker du, kjære leser, at jeg var bekymra for hvordan jeg skulle få plass til bøkene våre? Vel ... det dukker alltid opp løsninger. I lillestua ble løsningen hvite "svevende" hyller.

Bildet på hylla er pappaen da han var tre år gammel. Han sitter sammen med sin bestefar, og bildet lyser av kjærligheten dem imellom.

... og ja ... life is good!




Nå, kjære leser ... skal vi en tur ut i hagen igjen. Jeg må bare vise den fantastiske utsikten vi har ut av vinduet i lillestua! Jeg elsker den utsikten over kornåkeren og opp mot nabogården!


Vi har vært heldige med været mye av tiden vi har bodd her. Sola har skint, det har vært varmt, og det har vært fantastisk å tusle rundt i hagen. Det er så mye å se på, så mye å oppdage ... og jeg innser stadig at det er så mye å gjøre.



I solveggen har vi drueranker ... drueranker som tydeligvis kveler solhatt, dagliljer og annet som er plantet i det beddet. Men ... løsninga på det er enkel; jeg flytter staudene som kveles, og lar druerankene få utfolde seg. For ... vi har jo druer, jo!



Også ute er det viktig med små stilleben ... og lite gjør meg så lykkelig som å kunne plukke blomster i egen hage!


Hadde noen tidligere i sommer fortalt meg at jeg skulle føle ro og lykke ved å stelle høner hadde jeg ledd rått! Jeg som virkelig misliker lukta av hønsehus og som egentlig synes at høner er ekle krek ... jeg elsker roen jeg føler når jeg sitter i solstolen min på verandaen og ser over mot hønsegården. Jeg elsker lyden av ungfuglene som klukker og kjatrer sammen i solskinnet. Jeg synes det er fantastisk at Vilja har gitt dem navn, og at jeg får noen av ungfuglene til å spise av hånda mi.



Vi avslutter snart denne omvisningen i Strongman Road, men først må vi innom drivhuset. Tomater plukket i eget drivhus smaker himmelsk! Og neste år, når jeg er den som styrer hva som skal plantes der, så skal det inn tomater, agurk, melon, salat og sukkererter. Jeg gleder meg allerede!




Kjære leser ... jeg håper du har kost deg med din lille tur i Strongman Road, dette lille fristedet vårt. Dette stedet som har tilført oss en ny dimensjon i livet ... en ny følelse av lykke og tilhørighet. Dette stedet hvor det er så inderlig godt å bare være ...

Før jeg fortsetter på min dag skal jeg sette meg ned og nye roen, med te i en stor rød kopp mens duften av lavendel smyger seg rundt meg. Jeg håper du får en fantastisk god dag, kjære leser!





Men vent litt, kjære leser. Jeg holdt jo nesten på å glemme henne ...



PULVERHEKSA!

 Tusen takk til Randi og Jompa som er gale nok til å "se" meg i ei heks de fant et sted på en av sine mange turer! Tusen takk for at dere tenkte på meg og sendte denne galskapen til meg!





















































6 kommentarer

Egil

10.08.2011 kl.13:08

Se der! Flott blogginnlegg, småen.... hvor mange ganger skrev du: "kjære leser?" :)

Janne Moland

10.08.2011 kl.13:15

Så herlig :) Vi kommer GJERNE tilbake til det koselige huset og dets fantastiske beboere :)

Kikki

10.08.2011 kl.13:28

6, Egil ... ;)

elisabeth

10.08.2011 kl.14:06

Nå vil jeg også bo i Strongman Road!!!!!! Dere lever virkelig det gode liv, det er lett å skjønne:-)
Tenker det blir rene gartnerbloggen her etterhvert, med alt det gode du skal plante og høste!

Oddny

11.08.2011 kl.09:43

Tusen takk for "invitasjonen" inn i det nye huset deres. Ser ut til at dere har fått kommet dere i orden i drømmehuset ! Lykke til videre :)

may-elin karlsen (mk)

13.08.2011 kl.23:34

Takk for en fin omvisning.

Det ser ut til at dere har funnet det perfekte stedet :-)

Klemmer til dere alle

Skriv en ny kommentar

Kikki Berli-Johnsen

Kikki Berli-Johnsen

6, Stokke

Journalist og forfatterspire med en stor lidenskap for styrketrening og med stor kjennskap til dietter, lavkarbo, kosttilskudd, sportsernæring, næringskonsentrater og profiler innen de største kraftsportene i inn og utland. Lykkelig, gift, mamma til to, strongwoman, skrotløfter, aktiv, skravlesjuk, tenkende, skapende, kjærlig, egoistisk, navlebeskuende, kverulerende, nær, varm ... skrivende. Alltid skrivende.

Kategorier

Arkiv

hits