Det er et tegn på alder, takk og farvel ...

... at jeg bruker denne tittelen på et blogginnlegg for tredje gang på fire år.

Men ... det får så være, for nettopp denne sangen surrer i hodet mitt for tiden. Den går på repeat ... om igjen og om igjen ... innimellom er det som om det skal være et hakk i plata:

- "det er et tegn på alder, takk og farvel ...

... takk og farvel ...

... takk og farvel ...

... takk ... "

 

Der løfta noen stiften bort fra plata, og nå synges det at noen gang er det ålreit, noen ganger er det ålreit, noen ganger er det helt ålreit ...

... in the morning ...

For det er det.

Noen ganger er det ålreit ... in the morning. Stort sett er det ålreit hele tiden, men innimellom litt ekstra ålreit in the morning.

Noen ganger er det litt ekstra ålreit å sende ungene på skolen ... in the morning. Noen ganger det litt ekstra ålreit å ha huset for seg selv noen timer, men spesielt på morraen, når dagen er ny, verden er relativt rolig enda og teen i koppen enda er varm.

Det skjer så mye i min lille verden for tiden. Det er så mange tanker og reaksjoner på Frøken M. og Mr. E ... det er så mange tårer, så mye sinne, så mange krangler ... at jeg rett og slett er avhengig av disse ålreite stundene på morraen for å klare å holde hodet over vannet. Jeg vet ting blir bedre med tiden, men akkurat nå ... akkurat nå er det ikke enkelt å være fostermamma.

Det er lov å si det av og til; at alt ikke alltid er enkelt. Det er lov å si at av og til føler man at man har gapt over litt for mye ... for dypt inni meg vet jeg at vi ikke har gapt over for mye. Jeg vet at ting løser seg. Jeg vet at ved å ta tiden til hjelp vil ting bli enklere. Jeg vet at vi er flinke foreldre. Jeg vet at vi gjør en god jobb.

... jeg må bare få lov til å kjenne på dette at av og til så er ikke alt så ålreit likevel. 

Jeg må bare få kjenne på at av og til så er det ålreit å grine litt.

Av og til er det ålreit å bli litt frustrert over at ting skal være så vanskelig ... at systemet er så firkanta. At barnevernet ofte er mer foreldrevern enn barnevern. Av og til er det ålreit å være både trist og frustrert. 

For det går over.

Plutselig dukker det opp en rolig dag, hvor alt er godt. Hvor ingen krangler. Hvor ingen kaller hverandre stygge ting. Plutselig så kommer det en solskinnsdag - selv om det er overskyet ute.

Og da er det ålreit ...

In the morning.

Og på kvelden.

Av og til er det til og med ålreit til middagen.

Da er det ålreit, da!

Men nå sitter jeg her og funderer på hva som egentlig skjedde. Jeg skulle jo skrive et innlegg om at det faktisk er ålreit å ha bursdag om ti dager. Jeg skulle skrive om at det er ålreit å ikke alltid være fortrolig med at man er i ferd med å bli voksen. Jeg skulle skrive om rynker, hengepupper og grå hår som man ikke ser fordi man farger håret i all verdens underlige rødfarger. Jeg skulle skrive litt om dette med å nærme seg antikvarisk ...

Jaja ... sånn går det av og til. Kanskje det faktisk er et tegn på alder, takk og farvel ...

... at man lar humla suse helt for seg selv?

 

 

Stikkord:

Én kommentar

*S.A.*

24.06.2013 kl.17:48

*hmmm* ...

(og så later vi som at jeg sier mye smart i stedet for å komme med det vanlige suseriet jeg pleier å lalle om *s*) ...

Forresten ... prøv heller og nynn på denne gamle schlaaageren fra Dumdum gutta

www.youtube.com/watch?v=nc2Z50XeAM8

(men ... en ting lille pike ... kanskje du tror det, men jeg blir aldri ... slaaaaven din ... ) ...

*kremt* :-)

Skriv en ny kommentar

Kikki Berli-Johnsen

Kikki Berli-Johnsen

6, Stokke

Journalist og forfatterspire med en stor lidenskap for styrketrening og med stor kjennskap til dietter, lavkarbo, kosttilskudd, sportsernæring, næringskonsentrater og profiler innen de største kraftsportene i inn og utland. Lykkelig, gift, mamma til to, strongwoman, skrotløfter, aktiv, skravlesjuk, tenkende, skapende, kjærlig, egoistisk, navlebeskuende, kverulerende, nær, varm ... skrivende. Alltid skrivende.

Kategorier

Arkiv

hits